Kryp & Krabater

Artsprofiler

Hvem er du nysgjerrig på?

Norsk natur og egne dyr har hver sin plass. Velg et dyr for å åpne profilen.

Svart huggorm fotografert mellom løv og gress i NorgeEget fotografi · norsk natur

Norsk natur

Huggorm

Vipera berus · Viperidae

En middels stor og robust slange som finnes i mange åpne og halvåpne landskap. Dette svarte individet viser hvorfor farge alene ikke er nok når du skal kjenne igjen en art.

Kjennetegn

Fargen varierer fra grå og brun til helt svart. Mange har et mørkt sikksakkbånd, men hos svarte individer kan mønsteret være vanskelig eller umulig å se.

Levevis

Huggormen bruker sol og skygge til å regulere kroppstemperaturen og søker skjul når den vil hvile, kjøle seg ned eller unngå fare.

Mat

Smågnagere er viktige byttedyr. Arten kan også ta blant annet frosk, firfisle og små fugler, avhengig av størrelse og hva som finnes lokalt.

Tina spør

Finn kamuflasjen

Hvor i bildet brytes slangens mørke omriss opp av gress, løv og skygger? Finn minst to steder.

Se huggormen i bevegelse

Eget redigert opptak. Huggormen i filmen har synlig ryggmønster, mens fotografiet over viser et svart individ.
Oter i vannetEget bilde · norsk natur

Norsk natur

Oter

Lutra lutra · Mustelidae

Oteren lever mellom to verdener. Den beveger seg effektivt i vann, men hviler, markerer og forflytter seg også på land.

Kjennetegn

Lang kropp, kraftig hale, tett vannavstøtende pels og følsomme værhår rundt snuten.

Levevis og skjul

I Norge finnes den ved kysten, elver, innsjøer og våtmark. Den bruker skjul langs bredden og kan bevege seg langt mellom gode områder.

Mat og jakt

Fisk er viktig, men oteren tar også andre dyr i og ved vannet. Værhårene kan registrere bevegelser og trykkendringer.

Tina spør

Se på vannflaten

Se på fotografiet. Hvilke deler av oteren kan du se over vannflaten?

Tre moskus som beiter i steinete fjellterreng på DovreEget fotografi · norsk fjellnatur

Norsk natur · innført art

Moskus

Ovibos moschatus · Bovidae

Moskusen ser forhistorisk ut, men er et nålevende arktisk klovdyr. Bestanden på Dovrefjell stammer fra dyr som ble satt ut – arten er derfor ikke opprinnelig norsk.

Kjennetegn

Lang dekkpels, svært varm underull, brede hover og horn som bøyer seg ned langs hodet.

Levevis

Den lever i åpne fjell- og tundraområder og bruker flokk, pels og energisparing for å møte kulde og vind.

Mat

Moskus er planteeter og finner gress, starr, urter, vier og andre planter – også når mye ligger under snø.

Tina spør

Tell dyrene

Hvor mange moskus finner du i bildet? Hvilket dyr står nærmest kameraet?

En spettmeis som klamrer seg sidelengs til en fuglematerEget fotografi · norsk natur

Norsk natur

Spettmeis

Sitta europaea · Sittidae

En liten skogsfugl med en helt spesiell klatreteknikk. Spettmeisen kan bevege seg med hodet først nedover stammen mens den leter etter mat i barksprekker.

Kjennetegn

Blågrå rygg, lyst bryst, en mørk stripe gjennom øyet og et langt, spisst nebb.

Levevis

Den bruker trær som både matfat, utkikkspunkt og bosted. Reiret legges i et hulrom, og en for stor åpning kan snevres inn med leire.

Mat

Insekter og edderkoppdyr er viktige i sommerhalvåret. Frø og nøtter blir viktigere gjennom høst og vinter, og noe mat kan gjemmes til senere.

Tina spør

Finn detaljen

Kan du finne den mørke stripa som går gjennom øyet og det lange, spisse nebbet?

To ravner i toppen av et dødt tre, den ene med vingene løftetEget fotografi · norsk natur

Norsk natur

Ravn

Corvus corax · Corvidae

Ravnen er en stor kråkefugl med kraftig nebb, dype lyder og en hale som gir et godt artskjennetegn når fuglen flyr.

Kjennetegn

Svart fjærdrakt, kraftig nebb, bustete strupefjær og en tydelig kileformet hale.

Levevis

Ravner bruker skog, fjell, kyst og åpne landskap. De lever ofte i par og kan undersøke store områder etter mat.

Mat

Ravnen spiser variert, fra åtsel og smådyr til egg, frø og annen mat den finner. Hukommelse gjør det mulig å vende tilbake til gode steder.

Tina spør

Sammenlign

To ravner sitter i treet. Hvilken har vingene løftet, og hvordan blir silhuetten annerledes?

Se dyret i bevegelse

Ravn i flukt
Lappugle i vinterlandskapEget opptak · norsk natur

Fra Fortellinger i bevegelse

Lappugle

Strix nebulosa

Lappuglen har et bredt, rundt ansikt med fine ringer i fjærdrakten. I opptaket vender den hodet mens kroppen er nesten i ro.

Kjennetegn

Lappuglen er en stor ugle med et rundt hode, gule øyne og gråbrun fjærdrakt. De fine ringene rundt øynene danner en tydelig ansiktsskive. Under nebbet sitter et lyst felt med en mørk stripe i midten. Den tykke fjærdrakten får fuglen til å se enda større ut enn kroppen egentlig er.

Leveområder

Den lever i nordlige skoger i Europa, Asia og Nord-Amerika. Skog med myrer, enger og andre åpne partier gir gode steder å jakte. Lappuglen bygger ikke sitt eget reir, men kan bruke gamle reir etter andre store fugler eller toppen av en knekt trestamme.

Mat og jakt

Smågnagere er den viktigste maten. Fra en sitteplass lytter uglen etter bevegelser på bakken. Den kan høre byttedyr som beveger seg under snøen, og stuper ned med klørne først. Lappuglen kan jakte både om dagen og om natten.

Tina spør

Følg bevegelsen

Følg hodet gjennom filmen. Når vender fuglen blikket mot kameraet?

Se dyret i bevegelse

Eget opptak fra Fortellinger i bevegelse
Sidensvans i vinterlandskapEget opptak · norsk natur

Fra Fortellinger i bevegelse

Sidensvans

Bombycilla garrulus

Sidensvansen sitter på en grein med en tydelig fjærtopp på hodet. Filmen gir deg tid til å følge de små bevegelsene i hodet og kroppen.

Kjennetegn

Sidensvansen har en tydelig fjærtopp, en svart maske ved øynene og myk, gråbrun fjærdrakt. Halen har en gul kant ytterst. På vingene finnes lyse felt, og voksne fugler kan ha små røde spisser som ligner dråper av voks. Ikke alle detaljene er like lette å se fra alle vinkler.

Leveområder

Sidensvansen hekker i nordlige bar- og blandingsskoger, gjerne nær vann eller åpne partier. Utenom hekketiden følger flokkene maten. Da kan den dukke opp i parker, hager og andre steder med bærtrær, og dra videre når maten tar slutt.

Mat gjennom året

Om sommeren spiser sidensvansen insekter og noe frukt. Den kan fly ut fra en grein, fange et insekt i lufta og vende tilbake. Resten av året er frukt og bær viktigst, blant annet rognebær. Bærene svelges hele, og flere fugler kan spise sammen i det samme treet.

Tina spør

Følg bevegelsen

Start filmen og se etter den første bevegelsen. Er det hodet, toppen eller halen du legger merke til?

Se dyret i bevegelse

Eget opptak fra Fortellinger i bevegelse
Nærportrett av Sabrina med tydelige oransje knebåndEget fotografi · dyrehold

I samlingen · hunn

Sabrina

Brachypelma hamorii · Theraphosidae · Mexico

En jordlevende tarantell som viser hvor viktig et trygt skjulested er – og hvorfor den tydelige røde og svarte fargen ikke betyr at dyret vil bli håndtert.

Kjennetegn

Oransjerøde bånd over leddene, mørk kropp og defensive urtikerende hår på bakkroppen.

Levevis og skjul

Arten forbindes med sesongtørre deler av vestlige Mexico og bruker dype, silkekledde jordhuler eller naturlige hulrom.

Mat og jakt

Den venter nær skjulestedet og reagerer på vibrasjoner fra insekter og andre små byttedyr.

Tina spør

Finn detaljen

Kan du finne de oransjerøde feltene på beina? Hvor mange er synlige i bildet?

Frontportrett av Ruby med blå bein, grønnlig ryggskjold og oransje hår på bakkroppenEget fotografi · dyrehold

I samlingen · hunn

Ruby

Chromatopelma cyaneopubescens · Theraphosidae · Venezuela

Blå bein, grønnlig ryggskjold og oransje bakkropp gjør Ruby lett å kjenne igjen. Like spennende er nettet hun bygger over bakken og mellom festepunkter.

Kjennetegn

Den sterke blåfargen er strukturell: mikroskopiske strukturer påvirker hvordan lyset reflekteres.

Levevis og skjul

Arten kommer fra den tørre Paraguaná-halvøya og kombinerer et skjulested med store flater av silke.

Mat og jakt

Silken varsler når et lite byttedyr beveger seg i nærheten. Ruby kan da løpe ut fra skjulestedet.

Tina spør

Finn øyegruppen

Se mot høyre på den fremre kroppsdelen. Finner du den lille, blanke forhøyningen like bak munndelene?

Sonja på landdelen ved vannkantenEget fotografi · dyrehold

I samlingen · hunn

Sonja

Mauremys reevesii · Geoemydidae · Øst-Asia

En ferskvannsskilpadde med tre tydelige kjøler langs ryggskjoldet. Sonja viser hvorfor en vannlevende skilpadde også trenger tørre steder, varme og mulighet til å velge.

Kjennetegn

Tre langsgående rygger på skallet, mørk kropp og fine lyse striper rundt hodet.

Levevis og skjul

Arten bruker dammer, stille elver, våtmarker og andre rolige ferskvannsmiljøer, men går også opp på land for å sole seg.

Mat

Den er alteter og kan spise både smådyr, åtsel og plantemateriale. Dietten kan endre seg med alder og tilgjengelighet.

Tina spør

Tenk etter

Sonja står på land rett ved vannet. Hvorfor trenger en vannlevende skilpadde tilgang til begge deler?

Nærportrett av Siuzi med øyegruppe og kraftige munndelerEget fotografi · dyrehold

I samlingen · hunn

Siuzi

Theraphosa apophysis · Theraphosidae · nordlige Sør-Amerika

Siuzi er en svært stor, jordlevende tarantell. Størrelsen er lett å legge merke til, men de tette hårene, de kraftige munndelene og den rolige ventingen forteller like mye.

Kjennetegn

Kraftig kropp, lange hårete bein og tydelige chelicerer. Unge dyr kan vise mer rosa fargetoner enn voksne.

Levevis og skjul

Arten bruker bakken, løvlaget og huler eller skjul den kan grave ut. Et skjulested gir både mørke, stabilitet og en trygg retrett.

Mat og jakt

Som bakholdsjeger registrerer den vibrasjoner og tar passende smådyr som kommer nær nok.

Tina spør

Finn nærbildet

Kan du finne den lille, blanke øyegruppen over de to store munndelene midt i bildet?

To Pachnoda marginata-solbiller samlet på en greinEget fotografi · dyrehold

I samlingen · blandet koloni

Solbiller

Pachnoda marginata · Scarabaeidae · Afrika

Solbillene viser en fullstendig forvandling: larven, puppen og den voksne billen ser svært forskjellige ut og bruker miljøet på ulike måter.

Kjennetegn

Voksne biller har mønstrede dekkvinger, kraftige bein og antenner som hjelper dem å undersøke omgivelsene.

Levevis

De voksne er aktive over underlaget, mens larvene utvikler seg skjult i rikt, nedbrutt organisk materiale.

Mat

Voksne besøker frukt og blomster. Larvene bruker nedbrutt plantemateriale og bidrar til å føre næringsstoffer videre.

Tina spør

Tell og sammenlign

Hvor mange voksne solbiller finner du? Hvilket lyst og mørkt mønster går igjen på begge?

En grønn Rhombodera basalis-kneler som klatrer på barkEget fotografi · tidligere dyrehold

Fra dyrearkivet

Knelere

Mantodea · bildet viser Rhombodera basalis

Knelere er insekter bygget for å vente, oppdage bevegelse og gripe raskt. Fotografiet kommer fra dyrearkivet og viser ikke et dyr som presenteres som del av dagens samling.

Kjennetegn

Trekantet, bevegelig hode og frambein med pigger som kan foldes tett sammen foran kroppen.

Levevis og skjul

Mange arter sitter mellom blader, kvister eller bark der farge og kroppsform gjør dem vanskelige å oppdage.

Mat og jakt

Kneleren følger bevegelige byttedyr med hodet og slår fram gripebeina når avstanden er riktig.

Tina spør

Finn fangstbeina

Kan du finne beinparet som er foldet foran hodet? Hvordan skiller det seg fra gåbeina?

Se dyret i bevegelse

Spøkelseskneler (Phyllocrania paradoxa) – en annen knelerart enn på bildet
Androctonus mauritanicus-skorpion på rødbrunt underlag

Edderkoppdyr · Nord-Afrika

Skorpion

Androctonus mauritanicus

Skorpionen har åtte bein, klosakser og en leddelt hale med giftbrodd. Små sansehår og spesielle kamformede organer under kroppen hjelper den å registrere underlaget.

Se etterKlosakser foran og en femleddet hale bak
SikkerhetObserveres bak sikker barriere – aldri med hendene

Tenk etter: Hvorfor kan vibrasjoner i bakken være viktigere enn godt syn om natten?

Flere mørke kakerlakker på grov korkbark

Insekt · Nedbryter

Kakerlakker

Orden Blattodea

Mange kakerlakker er skogsdyr, ikke kjøkkengjester. De lever i løv, jord og råtnende ved, der de spiser organisk materiale og blir en del av naturens gjenbrukssystem.

Se etterLang antenne, flat kropp og raske bein
Jobb i naturenBryte ned dødt materiale og flytte næring videre

Tenk etter: Hva ville skjedd i skogen hvis ingenting spiste døde blader og tre?

Kongesnok med svart-hvitt mønster og tungen ute

Slange · Nord-Amerika

Kongesnok

Lampropeltis getula

Kongesnoken er en kvelerslange. Den bruker tungen til å samle duftpartikler og fører dem til Jacobsons organ i ganen. Det tydelige lyse mønsteret bryter opp den mørke kroppen.

Se etterGlatt skjellhud og lyse bånd eller kjedemønster
SansTungeflikk samler kjemiske spor fra omgivelsene

Prøv selv: Se på filmen eller bildet. Hvor ofte kommer tungen ut, og hvor peker hodet etterpå?

Nærbilde av en argentinsk svart-hvit teju

Øgle · Sør-Amerika

Argentinsk teju

Salvator merianae

En stor, kraftig øgle med sterke bein, bevegelige øyelokk og en tunge som også brukes til å samle lukt. Arten finnes naturlig i flere deler av det østlige og sørlige Sør-Amerika.

Se etterKraftige kinn, lange tær og perleaktige skjell
KroppBein løfter kroppen tydeligere fra bakken enn hos slanger

Sammenlign: Hva kan tejuen gjøre med beina og øyelokkene som kongesnoken ikke kan?

Flere dyr i det engelske artsarkivet
Vil du heller følge et spor?

Utforsk flere dyr gjennom et felles tema.