Kjennetegn
Fargen varierer fra grå og brun til helt svart. Mange har et mørkt sikksakkbånd, men hos svarte individer kan mønsteret være vanskelig eller umulig å se.
Artsprofiler
Norsk natur og egne dyr har hver sin plass. Velg et dyr for å åpne profilen.
Ingen dyr passer til søket. Prøv et annet navn.
Velg et dyr
Dyr fotografert og filmet ute i naturen.
Eget fotografi · norsk naturNorsk natur
Vipera berus · Viperidae
En middels stor og robust slange som finnes i mange åpne og halvåpne landskap. Dette svarte individet viser hvorfor farge alene ikke er nok når du skal kjenne igjen en art.
Fargen varierer fra grå og brun til helt svart. Mange har et mørkt sikksakkbånd, men hos svarte individer kan mønsteret være vanskelig eller umulig å se.
Huggormen bruker sol og skygge til å regulere kroppstemperaturen og søker skjul når den vil hvile, kjøle seg ned eller unngå fare.
Smågnagere er viktige byttedyr. Arten kan også ta blant annet frosk, firfisle og små fugler, avhengig av størrelse og hva som finnes lokalt.
Tina spør
Hvor i bildet brytes slangens mørke omriss opp av gress, løv og skygger? Finn minst to steder.
Eget bilde · norsk naturNorsk natur
Lutra lutra · Mustelidae
Oteren lever mellom to verdener. Den beveger seg effektivt i vann, men hviler, markerer og forflytter seg også på land.
Lang kropp, kraftig hale, tett vannavstøtende pels og følsomme værhår rundt snuten.
I Norge finnes den ved kysten, elver, innsjøer og våtmark. Den bruker skjul langs bredden og kan bevege seg langt mellom gode områder.
Fisk er viktig, men oteren tar også andre dyr i og ved vannet. Værhårene kan registrere bevegelser og trykkendringer.
Tina spør
Se på fotografiet. Hvilke deler av oteren kan du se over vannflaten?
Eget fotografi · norsk fjellnaturNorsk natur · innført art
Ovibos moschatus · Bovidae
Moskusen ser forhistorisk ut, men er et nålevende arktisk klovdyr. Bestanden på Dovrefjell stammer fra dyr som ble satt ut – arten er derfor ikke opprinnelig norsk.
Lang dekkpels, svært varm underull, brede hover og horn som bøyer seg ned langs hodet.
Den lever i åpne fjell- og tundraområder og bruker flokk, pels og energisparing for å møte kulde og vind.
Moskus er planteeter og finner gress, starr, urter, vier og andre planter – også når mye ligger under snø.
Tina spør
Hvor mange moskus finner du i bildet? Hvilket dyr står nærmest kameraet?
Eget fotografi · norsk naturNorsk natur
Sitta europaea · Sittidae
En liten skogsfugl med en helt spesiell klatreteknikk. Spettmeisen kan bevege seg med hodet først nedover stammen mens den leter etter mat i barksprekker.
Blågrå rygg, lyst bryst, en mørk stripe gjennom øyet og et langt, spisst nebb.
Den bruker trær som både matfat, utkikkspunkt og bosted. Reiret legges i et hulrom, og en for stor åpning kan snevres inn med leire.
Insekter og edderkoppdyr er viktige i sommerhalvåret. Frø og nøtter blir viktigere gjennom høst og vinter, og noe mat kan gjemmes til senere.
Tina spør
Kan du finne den mørke stripa som går gjennom øyet og det lange, spisse nebbet?
Eget fotografi · norsk naturNorsk natur
Corvus corax · Corvidae
Ravnen er en stor kråkefugl med kraftig nebb, dype lyder og en hale som gir et godt artskjennetegn når fuglen flyr.
Svart fjærdrakt, kraftig nebb, bustete strupefjær og en tydelig kileformet hale.
Ravner bruker skog, fjell, kyst og åpne landskap. De lever ofte i par og kan undersøke store områder etter mat.
Ravnen spiser variert, fra åtsel og smådyr til egg, frø og annen mat den finner. Hukommelse gjør det mulig å vende tilbake til gode steder.
Tina spør
To ravner sitter i treet. Hvilken har vingene løftet, og hvordan blir silhuetten annerledes?
Eget opptak · norsk naturFra Fortellinger i bevegelse
Strix nebulosa
Lappuglen har et bredt, rundt ansikt med fine ringer i fjærdrakten. I opptaket vender den hodet mens kroppen er nesten i ro.
Lappuglen er en stor ugle med et rundt hode, gule øyne og gråbrun fjærdrakt. De fine ringene rundt øynene danner en tydelig ansiktsskive. Under nebbet sitter et lyst felt med en mørk stripe i midten. Den tykke fjærdrakten får fuglen til å se enda større ut enn kroppen egentlig er.
Den lever i nordlige skoger i Europa, Asia og Nord-Amerika. Skog med myrer, enger og andre åpne partier gir gode steder å jakte. Lappuglen bygger ikke sitt eget reir, men kan bruke gamle reir etter andre store fugler eller toppen av en knekt trestamme.
Smågnagere er den viktigste maten. Fra en sitteplass lytter uglen etter bevegelser på bakken. Den kan høre byttedyr som beveger seg under snøen, og stuper ned med klørne først. Lappuglen kan jakte både om dagen og om natten.
Tina spør
Følg hodet gjennom filmen. Når vender fuglen blikket mot kameraet?
Eget opptak · norsk naturFra Fortellinger i bevegelse
Bombycilla garrulus
Sidensvansen sitter på en grein med en tydelig fjærtopp på hodet. Filmen gir deg tid til å følge de små bevegelsene i hodet og kroppen.
Sidensvansen har en tydelig fjærtopp, en svart maske ved øynene og myk, gråbrun fjærdrakt. Halen har en gul kant ytterst. På vingene finnes lyse felt, og voksne fugler kan ha små røde spisser som ligner dråper av voks. Ikke alle detaljene er like lette å se fra alle vinkler.
Sidensvansen hekker i nordlige bar- og blandingsskoger, gjerne nær vann eller åpne partier. Utenom hekketiden følger flokkene maten. Da kan den dukke opp i parker, hager og andre steder med bærtrær, og dra videre når maten tar slutt.
Om sommeren spiser sidensvansen insekter og noe frukt. Den kan fly ut fra en grein, fange et insekt i lufta og vende tilbake. Resten av året er frukt og bær viktigst, blant annet rognebær. Bærene svelges hele, og flere fugler kan spise sammen i det samme treet.
Tina spør
Start filmen og se etter den første bevegelsen. Er det hodet, toppen eller halen du legger merke til?
Velg et dyr
Nære møter med egne dyr, med både nåværende samling og tidligere dyr fra dyrearkivet.
I samlingenBrachypelma hamorii
I samlingenChromatopelma cyaneopubescens
I samlingenMauremys reevesii
I samlingenTheraphosa apophysis
I samlingenPachnoda marginata
Fra dyrearkivetMantodea
Fra dyrearkivet
Fra dyrearkivet
Fra dyrearkivet
Fra dyrearkivet
Eget fotografi · dyreholdI samlingen · hunn
Brachypelma hamorii · Theraphosidae · Mexico
En jordlevende tarantell som viser hvor viktig et trygt skjulested er – og hvorfor den tydelige røde og svarte fargen ikke betyr at dyret vil bli håndtert.
Oransjerøde bånd over leddene, mørk kropp og defensive urtikerende hår på bakkroppen.
Arten forbindes med sesongtørre deler av vestlige Mexico og bruker dype, silkekledde jordhuler eller naturlige hulrom.
Den venter nær skjulestedet og reagerer på vibrasjoner fra insekter og andre små byttedyr.
Tina spør
Kan du finne de oransjerøde feltene på beina? Hvor mange er synlige i bildet?
Eget fotografi · dyreholdI samlingen · hunn
Chromatopelma cyaneopubescens · Theraphosidae · Venezuela
Blå bein, grønnlig ryggskjold og oransje bakkropp gjør Ruby lett å kjenne igjen. Like spennende er nettet hun bygger over bakken og mellom festepunkter.
Den sterke blåfargen er strukturell: mikroskopiske strukturer påvirker hvordan lyset reflekteres.
Arten kommer fra den tørre Paraguaná-halvøya og kombinerer et skjulested med store flater av silke.
Silken varsler når et lite byttedyr beveger seg i nærheten. Ruby kan da løpe ut fra skjulestedet.
Tina spør
Se mot høyre på den fremre kroppsdelen. Finner du den lille, blanke forhøyningen like bak munndelene?
Eget fotografi · dyreholdI samlingen · hunn
Mauremys reevesii · Geoemydidae · Øst-Asia
En ferskvannsskilpadde med tre tydelige kjøler langs ryggskjoldet. Sonja viser hvorfor en vannlevende skilpadde også trenger tørre steder, varme og mulighet til å velge.
Tre langsgående rygger på skallet, mørk kropp og fine lyse striper rundt hodet.
Arten bruker dammer, stille elver, våtmarker og andre rolige ferskvannsmiljøer, men går også opp på land for å sole seg.
Den er alteter og kan spise både smådyr, åtsel og plantemateriale. Dietten kan endre seg med alder og tilgjengelighet.
Tina spør
Sonja står på land rett ved vannet. Hvorfor trenger en vannlevende skilpadde tilgang til begge deler?
Eget fotografi · dyreholdI samlingen · hunn
Theraphosa apophysis · Theraphosidae · nordlige Sør-Amerika
Siuzi er en svært stor, jordlevende tarantell. Størrelsen er lett å legge merke til, men de tette hårene, de kraftige munndelene og den rolige ventingen forteller like mye.
Kraftig kropp, lange hårete bein og tydelige chelicerer. Unge dyr kan vise mer rosa fargetoner enn voksne.
Arten bruker bakken, løvlaget og huler eller skjul den kan grave ut. Et skjulested gir både mørke, stabilitet og en trygg retrett.
Som bakholdsjeger registrerer den vibrasjoner og tar passende smådyr som kommer nær nok.
Tina spør
Kan du finne den lille, blanke øyegruppen over de to store munndelene midt i bildet?
Eget fotografi · dyreholdI samlingen · blandet koloni
Pachnoda marginata · Scarabaeidae · Afrika
Solbillene viser en fullstendig forvandling: larven, puppen og den voksne billen ser svært forskjellige ut og bruker miljøet på ulike måter.
Voksne biller har mønstrede dekkvinger, kraftige bein og antenner som hjelper dem å undersøke omgivelsene.
De voksne er aktive over underlaget, mens larvene utvikler seg skjult i rikt, nedbrutt organisk materiale.
Voksne besøker frukt og blomster. Larvene bruker nedbrutt plantemateriale og bidrar til å føre næringsstoffer videre.
Tina spør
Hvor mange voksne solbiller finner du? Hvilket lyst og mørkt mønster går igjen på begge?
Eget fotografi · tidligere dyreholdFra dyrearkivet
Mantodea · bildet viser Rhombodera basalis
Knelere er insekter bygget for å vente, oppdage bevegelse og gripe raskt. Fotografiet kommer fra dyrearkivet og viser ikke et dyr som presenteres som del av dagens samling.
Trekantet, bevegelig hode og frambein med pigger som kan foldes tett sammen foran kroppen.
Mange arter sitter mellom blader, kvister eller bark der farge og kroppsform gjør dem vanskelige å oppdage.
Kneleren følger bevegelige byttedyr med hodet og slår fram gripebeina når avstanden er riktig.
Tina spør
Kan du finne beinparet som er foldet foran hodet? Hvordan skiller det seg fra gåbeina?

Edderkoppdyr · Nord-Afrika
Skorpionen har åtte bein, klosakser og en leddelt hale med giftbrodd. Små sansehår og spesielle kamformede organer under kroppen hjelper den å registrere underlaget.
Tenk etter: Hvorfor kan vibrasjoner i bakken være viktigere enn godt syn om natten?

Insekt · Nedbryter
Mange kakerlakker er skogsdyr, ikke kjøkkengjester. De lever i løv, jord og råtnende ved, der de spiser organisk materiale og blir en del av naturens gjenbrukssystem.
Tenk etter: Hva ville skjedd i skogen hvis ingenting spiste døde blader og tre?

Slange · Nord-Amerika
Kongesnoken er en kvelerslange. Den bruker tungen til å samle duftpartikler og fører dem til Jacobsons organ i ganen. Det tydelige lyse mønsteret bryter opp den mørke kroppen.
Prøv selv: Se på filmen eller bildet. Hvor ofte kommer tungen ut, og hvor peker hodet etterpå?

Øgle · Sør-Amerika
En stor, kraftig øgle med sterke bein, bevegelige øyelokk og en tunge som også brukes til å samle lukt. Arten finnes naturlig i flere deler av det østlige og sørlige Sør-Amerika.
Sammenlign: Hva kan tejuen gjøre med beina og øyelokkene som kongesnoken ikke kan?
Flere dyr fra samlingen
Disse dyrene har egne profiler på engelsk, med bilder og mer om hvert dyr.
Utforsk flere dyr gjennom et felles tema.

Møt moskus og oter, og lær hvordan kropp, pels, spor og leveområde forteller hvor dyrene hører hjemme.
Følg sporet
Møt spettmeisen og ravnen, fra akrobatisk klatring til hukommelse og problemløsning.
Følg sporet
Møt skorpion, kneler, kakerlakker og Sabrina! Se nøye etter – kanskje oppdager du noe nytt!
Følg sporet
Møt huggormen i norsk natur og kongesnok, argentinsk teju og Sonja fra samlingen – og utforsk tungeflikk, solvarme og livet i vann.
Følg sporet