Kjennetegn
Oransjerøde bånd over leddene, mørk kropp og defensive urtikerende hår på bakkroppen.
Artsprofiler på norsk
Bli kjent med ett dyr om gangen.
Her møter du både dyr fra Introvertebrates-samlingen og dyr fotografert ute i naturen. Hver profil forklarer kjennetegn, levevis og mat – og gir deg én detalj å se etter selv.
Velg et dyr
Sju nærmøter.
Denne samlingen vil vokse med flere dyr fra dyreholdet og flere arter fra norsk natur.
Eget opptak · dyrehold
I samlingen · hunn
Sabrina
Brachypelma hamorii · Theraphosidae · Mexico
En jordlevende tarantell som viser hvor viktig et trygt skjulested er – og hvorfor den tydelige røde og svarte fargen ikke betyr at dyret vil bli håndtert.
Levevis og skjul
Arten forbindes med sesongtørre deler av vestlige Mexico og bruker dype, silkekledde jordhuler eller naturlige hulrom.
Mat og jakt
Den venter nær skjulestedet og reagerer på vibrasjoner fra insekter og andre små byttedyr.
Se etter
Legg merke til hvordan silken rundt åpningen utvider området der Sabrina kan kjenne små bevegelser.
Eget fotografi · dyreholdI samlingen · hunn
Ruby
Chromatopelma cyaneopubescens · Theraphosidae · Venezuela
Blå bein, grønnlig ryggskjold og oransje bakkropp gjør Ruby lett å kjenne igjen. Like spennende er nettet hun bygger over bakken og mellom festepunkter.
Kjennetegn
Den sterke blåfargen er strukturell: mikroskopiske strukturer påvirker hvordan lyset reflekteres.
Levevis og skjul
Arten kommer fra den tørre Paraguaná-halvøya og kombinerer et skjulested med store flater av silke.
Mat og jakt
Silken varsler når et lite byttedyr beveger seg i nærheten. Ruby kan da løpe ut fra skjulestedet.
Se etter
Se hvordan trådene kobler sammen bakken, planter og skjulestedet til ett sansekart.
Eget fotografi · dyreholdI samlingen · hunn
Sonja
Mauremys reevesii · Geoemydidae · Øst-Asia
En ferskvannsskilpadde med tre tydelige kjøler langs ryggskjoldet. Sonja viser hvorfor en vannlevende skilpadde også trenger tørre steder, varme og mulighet til å velge.
Kjennetegn
Tre langsgående rygger på skallet, mørk kropp og fine lyse striper rundt hodet.
Levevis og skjul
Arten bruker dammer, stille elver, våtmarker og andre rolige ferskvannsmiljøer, men går også opp på land for å sole seg.
Mat
Den er alteter og kan spise både smådyr, åtsel og plantemateriale. Dietten kan endre seg med alder og tilgjengelighet.
Se etter
Når Sonja svømmer, se hvordan frambeina styrer mens bakbeina gir kraft og balanse.
Eget fotografi · norsk naturNorsk natur
Huggorm
Vipera berus · Viperidae
En middels stor og robust slange som finnes i mange åpne og halvåpne landskap. Dette svarte individet viser hvorfor farge alene ikke er nok når du skal kjenne igjen en art.
Kjennetegn
Fargen varierer fra grå og brun til helt svart. Mange har et mørkt sikksakkbånd, men hos svarte individer kan mønsteret være vanskelig eller umulig å se.
Levevis
Huggormen bruker sol og skygge til å regulere kroppstemperaturen og søker skjul når den vil hvile, kjøle seg ned eller unngå fare.
Mat
Smågnagere er viktige byttedyr. Arten kan også ta blant annet frosk, firfisle og små fugler, avhengig av størrelse og hva som finnes lokalt.
Se etter
Hold god avstand og la slangen være i fred. Se heller hvordan farge og kroppsstilling gjør den vanskelig å oppdage mellom løv og planter.
Eget opptak · norsk natur
Norsk natur
Oter
Lutra lutra · Mustelidae
Oteren lever mellom to verdener. Den beveger seg effektivt i vann, men hviler, markerer og forflytter seg også på land.
Kjennetegn
Lang kropp, kraftig hale, tett vannavstøtende pels og følsomme værhår rundt snuten.
Levevis og skjul
I Norge finnes den ved kysten, elver, innsjøer og våtmark. Den bruker skjul langs bredden og kan bevege seg langt mellom gode områder.
Mat og jakt
Fisk er viktig, men oteren tar også andre dyr i og ved vannet. Værhårene kan registrere bevegelser og trykkendringer.
Se etter
Følg bølgen bak hodet. Den avslører hvor mye av framdriften som skjer under overflaten.
Eget fotografi · norsk fjellnaturNorsk natur · innført art
Moskus
Ovibos moschatus · Bovidae
Moskusen ser forhistorisk ut, men er et nålevende arktisk klovdyr. Bestanden på Dovrefjell stammer fra dyr som ble satt ut – arten er derfor ikke opprinnelig norsk.
Kjennetegn
Lang dekkpels, svært varm underull, brede hover og horn som bøyer seg ned langs hodet.
Levevis
Den lever i åpne fjell- og tundraområder og bruker flokk, pels og energisparing for å møte kulde og vind.
Mat
Moskus er planteeter og finner gress, starr, urter, vier og andre planter – også når mye ligger under snø.
Se etter
Observer bare på lang avstand. Se hvordan dyrene plasserer seg i forhold til vind, terreng og resten av flokken.
Eget fotografi · norsk naturNorsk natur
Spettmeis
Sitta europaea · Sittidae
En liten skogsfugl med en helt spesiell klatreteknikk. Spettmeisen kan bevege seg med hodet først nedover stammen mens den leter etter mat i barksprekker.
Kjennetegn
Blågrå rygg, lyst bryst, en mørk stripe gjennom øyet og et langt, spisst nebb.
Levevis
Den bruker trær som både matfat, utkikkspunkt og bosted. Reiret legges i et hulrom, og en for stor åpning kan snevres inn med leire.
Mat
Insekter og edderkoppdyr er viktige i sommerhalvåret. Frø og nøtter blir viktigere gjennom høst og vinter, og noe mat kan gjemmes til senere.
Se etter
Følg retningen fuglen klatrer. Spettmeisen kan gå både oppover og nedover uten å bruke halen som støtte.
Flere profiler kommer
Samlingen og naturarkivet er større enn sju dyr.
Nye norske artsprofiler kan bygges rundt egne fotografier, korte observasjoner og kvalitetssikrede kilder. Målet er ikke å fylle en katalog raskest mulig, men å gjøre hvert møte verdt tiden.